Komler

Komle, kompe, ball, raspeball, «hvaforno?». Kjært barn har mange navn, og for meg (Hans) er akkurat dette kjærare enn det aller meste. Dette er smaken av søndag heime på Vestlandet.

I boka «Komlelandet - ei reise i raspeballen sitt kokevatn» (som ein gong låg under juletreet) meiner min sambygding Kjartan Brügger Bjånesøy dette om komla: «Det er visse ting i livet du ikkje tullar med. Du skiftar ikkje fotballag, du kastar ikkje plast i komposten eller går med sokkar i sandalar. Og så skal du respektera folk sine komlevanar.»

Eg svikter på sokker i sandaler, men er hundre prosent enig i resten. Derfor lager eg sjølvsagt komler på mamma sin måte, som ho sjøl lærte av si egen mor. Her blir det brukt havregryn og ikkje meir kveitemjøl enn absolutt nødvendig for å få komlene ekstra saftig og god, samtidig som dei henger i hop.

Forsyn deg. Det gjorde me, for å seie det sånn.


Til fire personer.

Forrige
Forrige

Lasagne med pancetta og tre oster